Kultur
Sanger
Sjelero
Tekst og melodi: Hel
Oversatt til norsk av Ole I. Stene
For flere hundre år siden, levde det en kirkeridder ved navn Cadwallon. Han var dyktig, og svært berømt for sine dåder, men gjorde den fatale tabben å forelske seg i prinsessen, Sofia, som var trolovet til en annen. Rasende over udåden, begjærte kongen han henrettet, og slik skjedde det. Cadwallon forble derimot ikke død, han sto opp igjen fra graven og kom tilbake til sin kjære Sofia. Hvordan dette var mulig, forklares på forskjellige måter rundt om i Eiron. Noen mener at simpelthen fordi deres kjærlighet var så sterk, kunne Cadwallon komme tilbake, andre sier at Moderen belønnet han for sin trofaste og fryktløse tjeneste. Igjen andre sier at Cadwallon gjorde en avtale med natten, og kom tilbake, ikke til livet, men som en vandød skapning.
I et hull av fukt og mørke,
i ett hjem for sjelero
I en rustning kald og hard,
i en grav av prestviet jord
Han skjuler seg for dagen,
han gjemmer sine spor
Men i løgnen svart og kald
på evig jakt han går
Under jorden i urolig hvile
hvisker vinden hvor ferden går:
Sofia, skatten er skjendet.
Lever ennå, som ungmøy står
Minns du kongen med sin svarte enke,
minns du bøddelen med løkken i hånd?
Minns du dommen for hennes jomfrudoms skyld?
Sofia med død i sin favn
Kom skyer av regn,
pisk i stykker min heim!
Kom storm og vekk liv
i kropp og lem!
Og han byder livet opp til vals,
Og setter en felle for døden
Sofia meg venter så levende varm
Jeg skal gi av min kropp igjen!
|
|