Moderens Vrede

Oppsummering



Faktaopplysninger

 

Spillstart:

Onsdag 13. august 2003 ca 21:30

Spillslutt:

Søndag 17. august 2003 ca 00:05

Antall deltakere:

119


Dette skjedde...



Folk fra alle verdens nasjoner har kommet til dalen, noen for å delta i forhandlingene, andre for å observere, og igjen andre for å benytte seg av de mulighetene som dalen gir. Hendelsene starter med et smell, i det magistrat Elfonius Markasite utfordrer centurion Felir Kulus til duell, taper og rømmer fra stedet med halen mellom beina. Myrkvatn er så uten sin magistrat, og fredsforhandlingene skal starte dagen etter.

Flere skygger blir observert samme kveld, men ingen større angrep kommer. En spent stemning ligger over dalen...

I løpet av neste morgen avgjør Reginald den Røde at Myrkvatn trenger en magistrat. Han tar selv denne stillingen og overlater jobben som kaptein for vekterstyrken til Torgrim Torson. Fra Da-Rachas duur Taroq har det kommet en gruppe utsendinger fra landets leder, Da-Dosh Lejjat. Disse presenterer seg som observatører, og leverer et ultimatum til inkvisisjonen og Eirons øvrige utsendinger: Om de fire Da-Rachanerne ikke vender tilbake til sitt hjemland til forventet tid, vil hele Da-Rachas? mektige hær reise seg og marsjere mot Eir. Ultimatumet blir mottatt med en del harme, men det ser ikke ut til at de eiriske delegatene forstår det fulle alvoret i det.

En omreisende prest av Moderkirken, Broder Laurent deGobinau, har kommet til dalen, og forkynner om en ny Moderkirke som fremstiller en mildere og mer tilgivende Moder. Dette blir ikke sett på med blide øyne av inkvisisjonen, og Laurent blir snart anklaget for kjetteri og stilt for retten. Han frikjennes på det grunnlag at Myrkvatns lover ikke forbyr ham å forkynne i Skyggenes Dal, så lenge han ikke skader noen, noe som slett ikke er den milde prestens hensikter.

Like før solnedgang får Ørnebror og hans følge besøk av en usammenhengende Benjamin Maglar. Den tidligere magistraten snakker i ørske om at skapningen som bor i sverdet Blodsbror vil komme, og vil drepe alt levende i dalen. Han bønnfaller Ørnebror om å advare Myrkvatns folk og be dem rømme fra dalen.

Kort tid etter går Maglar inn blant folket i Myrkvatn, men det er ikke lenger mennesket Benjamin Maglar som har kontroll: Det er skapningen i sverdet - Ashi-Kalash. Ledsaget av en underjordisk begynner han et mektig trolldomsrituale som skal stjele sjelene til alle mennesker i dalen. Dette ritet blir så vidt forhindret gjennom inngripen fra kirkeridderen Nikolai Maglar, Benjamins far som hadde vært antatt død. Med sin fars hjelp, klarer den tidligere magistraten å ta kontroll lenge nok til å kaste fra seg sverdet og avbryte ritualet. Benjamin Maglar dør kort tid etter på grunn av skadene han ble påført mens han var under Ashi-Kalashs grep. Ferdamannen Aslak tar hånd om sverdet Blodsbror.

Neste dag starter med et smell idet diplomatene Johanna Sedestadel og Fredrik Raspunell blir drept under samtaler med inkvisisjonen. Inkvisitorene kan fortelle at trolldom ble benyttet mot dem, noe de besvarte med dødelige midler. Reginald er dog ikke helt overbevist, og inkvisitor Ignatius dømmes til forvisning fra dalen for drapene.

Forhandlingene ser ut til å være reddet når baron Raul av Svartsjø omsider vender tilbake, men dette viser seg å ikke være tilfelle idet forhandlingene slutter før de i det hele tatt kan begynne; en konflikt mellom Raul og de da-rachanske utsendingene utvikler seg til å bli en åpen kamp. To av da-rachanerne dør der og da, de andre to blir overlatt i Rauls varetekt og blir kort etter henrettet. Da-Dosh Lejjats ultimatum blir dermed forseglet, og Eiron går mørke tider i møte.

Ikke før har denne situasjonen roet seg før inkvisitor Hildegaard von Trier blir myrdet av en merkelig kvinne ved navn Tirkha. Hun blir umiddelbart tatt til fange og henrettet for udåden. Hennes sanne motiver og eventuelt hvem som kan ha sendt henne forblir ukjent.

Ting holder seg ikke rolig lenge, for snart blir folkets oppmerksomhet fanget av en merkelig lyd, som sterk vind som blåser gjennom en enorm pipe. Samtidig hjemsøkes området ved Myrkvatn av en fillekledd skapning med spisse ører. Skapningen utøver mektig trolldom, og klarer å sette mesteparten av stedets våpenføre ut av spill. Ingen blir dog permanent skadet, og skapningen drar sin vei uten å si noe om hvem han er eller hva han gjorde der.

Uberørt av dagens hendelser er derimot Fader Obasti og hans glade følge, og truppen setter opp skuespillet ?Ridder Anton mot Slagmarken? til stor glede for Myrkvatns folk. Spillet blir en suksess, til tross for trusler og protester fra inkvisisjonen og kirkeridderne i etterkant.

Den glade stemningen skal dog ikke vare evig, for etter at solen har gått ned kommer vili Hildegaard von Trier gjennom et mirakel tilbake fra de døde, og kaller Moderens Vrede ned på de vantro som har latt henne dø: Broder Laurent mister sin tro, skriver Lukas Steenhaven mister sin kunnskap, ridder Nikolai Maglar sin ære og Reginald den Røde mister sitt mot. Den eneste som er i stand til å stå i mot den gjenoppståtte vili Hildegaard er Æthelstan, som benekter Moderens Vrede og driver Hildegaard bort med Moderens Kjærlighet.

I timene etter Hildegaards tilbakekomst ser ondskapen ut til å samle sine styrker mens Myrkvatns mektigste beskyttere er uten sine krefter. Flere grupper skygger går til angrep på bosetningen, og det er også rapporter om underjordiske blant angriperne. På toppen av dette er også demonkvinnen som bortførte magistrat Maglar forrige vinter fortsatt i området, og hun rekker å gjøre stor skade før hun blir beseiret og drept av ferdamannen Aslak.

En lang dag med mange dystre hendelser får sin avslutning idet inkvisitor Bernhard Frydenschou, som har vist seg å være Birger og Marwell Malthus? bortkomne sønn Eilert, blir drept på mystisk vis inne på Den Vraltende Galte. Aslak blir beskyldt for drapet, men han flykter før en rettssak kan holdes mot ham.

På morgenen dagen etter ankommer et stjernebarn ved navn Eadgifu Myrkvatn. Hun kan ikke dø, og bønnfaller kirkeridderne om å ta livet hennes. Selv ikke etter mange forsøk er de i stand til å gjøre dette.

Et bud kommer fra Eir med alvorlige nyheter: Kong Markus av Eiron er død! Han hadde dødd plutselig av en mystisk sykdom. Flere reagerer med sorg over tapet av sin konge (eller sitt tidligere hjemlands konge, i manges tilfelle), men livet i Myrkvatn går snart videre.

Det ingen vet, er at centurion Felir Kulus planlegger å utfordre Reginald den Røde til en duell. Dette rekker aldri å skje, for før Kulus rekker å gi Reginald utfordringen, blir han selv utfordret av kirraieren (Kodji Fakuda), som ønsker hevn over Kulus for drapet på hennes far. Selv ikke den mektige Felir Kulus har ingen sjanse mot Fakudas kampkunst, og han blir drept i duellen. Mange av Myrkvatns borgere jubler over nyheten om at Kulus - Slakteren fra Knutshaug - er død. Resten av delegasjonen fra Imperiet forlater området kort tid etter.

Motet har vendt tilbake til Reginald, og de andre har også fått kreftene Hildegaard tok tilbake. Det er dermed ingen skår i gleden når Reginald og Claudette på gammel-eirisk vis gjennomfører et rituale hvor de lover sin kjærlighet til hverandre. Fader Obastis glade musikanter spiller så opp til fest, en fest som varer til de sene nattetimer...